Den første del av Hessdalen AMS system 2, ble satt i drift i slutten av Juli 2001. Den ble utvidet med en
værstasjon i 2002, og et nytt sort-hvitt kamera og PC i 2003. I 2001 ble det også montert en mast for de nye
kameraene og radar.
Kort beskrivelse av virkemåten til første del i system 2.
Svakheten til det første systemet var at det ikke var mulig å vite avstanden til det som ble
registrert. Dessuten var det ønskelig med et nærbilde av fenomenet.
System 2 ble innstallert med en "to-kamera" datamaskin. Til denne datamaskinen ble det koblet til
to kameraer, Cam1 og Cam2. Denne gang ble det brukt fargekameraer.
Disse var plassert med 171 meters mellomrom. Med to kameraer kan man beregne avstanden.
I datamaskinen gikk det et program som tok bilde fra begge kameraene, hvert sekund.
Hvis det ble registrert et lysfenomen i begge kameraene samtidig, ble alle video-opptagerene startet, avstand beregnet og
skrevet inn på alarmbildene, retningen ble målt og sendt over til "pan-tilt" datamaskinen, og tilslutt
ble alarmbildene overført til denne web.
Etter ca. 15 sekunder stoppet video-opptaket.
"Pan-tilt" datamaskinens hovedoppgave var å styre retningen på pan-tilt maskinen
slik at den pekte mot fenomenet. Dette startet den med såsnart den fikk info om retning
fra to-kamera maskinen. På pan-tilt enheten var det montert et kamera med zoom linse.
Dette kamera var koblet til "pan-tilt" datamaskinen, som tok et alarmbilde såsnart pan-tilt enheten
hadde truffet målet. Et annet kamera var montert slik at den så radarskjermen.
Såsnart retningsinfo kom fra "to-kamera" maskinen, tok dette radar-kameraet 5 bilder med 2 sekunders mellomrom.
Differansen mellom hvert av disse bildene ble fargelagt og lagt oppå radarbildet. På den måten ville
man kunne følge bevegelsen til fenomenet på radaren. Både alarmbildet fra zoom-kameraet og
radarbildet ble overført til denne web.
Ved installasjonen av første del av system 2 oppdaget vi at det på radarskjermen var det mye "støy". Det
var signaler som kom og gikk hele tiden. Det var så mye at radarbildene ikke ville gi holdbare data. Vi la derfor
aldri ut disse radarbildene p� web. Vi angret da på at vi hadde kjøpt den billigste radaren vi fant. Hadde vi hatt
midler nok ville vi ha valgt en radar med god nok kvalitet.
Kort beskrivelse av virkemåten til andre del i system 2.
System 2 ble utvidet i 2002 med to nye datamaskiner. En PC som målte og overførte værdata til
denne web, og en ELFO PC som hele tiden målte og analyserte lavfrekvente
elektromagnetiske signaler.
ELFO PC'en virket slik at hvis et "unormalt" elektromagnetisk signal dukket opp, i VLF området,
ville det bli tatt et bilde av kurveforløpet,
som ble overført til denne web. Programsystem var basert på "kunstig intellingens".
For at den skulle fungere tilfredstillende måtte alle "kjente" signaler
eksistere i en database. Disse måtte først kartlegges og lagres. Dette store kartleggings-arbeidet er ikke blitt gjort.
Derfor ble aldri disse signalene offentliggjort på web.
Vær-PC'en målte både temperatur, vindretning, vindhastighet og trykk. Dessuten ble fluxgate magnetometeret
tilkoblet denne PC. Denne gang ble programsystemet for magnetometeret laget slik at det også skulle detektere, og overføre
magnetiske pulsasjoner. Været ble målt i henhold til en bestemt prosedyre. Alle data fra denne PC ble overført
til denne web hver time.
Kort beskrivelse av virkemåten til tredje del i system 2.
System 2 ble utvidet enda engang. Sommeren 2003 ble en ny PC, med et nytt sort-hvitt kamera innstallert.
Det skulle være erstatteren for det systemet som var i SGI maskinen, fra system 1. Programsystemet
i SGI maskinen hadde nemlig vært utmerket til å fange hurtige lysglimt. To-kamerasystemet klarte ikke
å registrere disse hurtige lysglimtene. Årsaken var at programsystemet brukte for
lang tid på å ta et bilde fra et kamera. Når det hadde lest inn bilde fra Cam1, leste det bilde fra Cam2.
Tidsforskjellen mellom disse to bildene var så lang at lysglimtet hadde forsvunnet. Vi fant ut at vi fortsatt måtte
ha et system som klarte å registrere disse hurtige lysglimtene. I tillegg til å ha det samme programsystemet som i
SGI maskinen, valgte vi et sort-hvitt kamera med ekstrem go følsomhet.
Til denne PC tilkoblet vi også et nytt magnetometer. Denne kunne måle absoluttverdien av (jordens) magnetfelt,
og eventuelle forandringer i dette.
 |
Lokaliseringen av de to kameraene i to-kamerasystemet.
|
 |
| Hessdalen AMS, sommer 2001 |
| 
